Energisentral i toppklasse på Universitetet i Stavanger

Fra planleggingsfasen i 2021 og gjennom detaljprosjektering, prefabrikasjon, og utførelse, har vi nådd målet om å bygge et fremtidsrettet anlegg.

Som leder blir jeg stolt når jeg ser hva vi har levert av kvalitet, størrelse og kompleksitet. Jeg vet ikke om andre som kunne levert på samme nivå som teamet i Teqva Total, sier Tor Jakob Dysjaland, daglig leder i Sig. Halvorsen.
 

Siden anleggsstart har Sig. Halvorsen jobbet sammen med Rønning Elektro, Energi & Miljø, Teqva Total og Therma Kulde for å levere en komplett teknisk løsning. Therma Kulde har blant annet levert de store varmepumpene, som er sentrale i å hente ut geotermisk energi fra 119 dyptgående brønner, som forsyner energisentralen. Det avanserte oppsettet omfatter alt fra varmepumper,  gasskjeler og elektrokjeler til solceller på taket, i tillegg til energilagring som bruker energibrønnene som et naturlig «batteri» mellom årstidene.

Statsbygg uttrykker stor tilfredshet med resultatet.

Vi er imponert av den høye kvaliteten som er lagt ned i hele anlegget. Dette kan ikke sammenlignes med noe av de andre energisentralene vi har bygget ellers rundt om i landet.

Dag Halvorsen er helt enig i uttalelsene både fra Tor Jakob og Statsbygg.

 Det er ganske unikt å beskue dette anlegget med alle ferdigheter og den kunnskap som blir synliggjort fra vår stab når oppgavene blir store og komplekse som i dette prosjektet.

Det er mange personer som fortjener stor heder for dette, men ut i fra mitt ståsted etter å ha fulgt prosjektet helt i fra starten av, har jeg lyst å trekke fram følgende: Lars k. Oftedal (avd. Bryne) som prosjektleder for rør. Odd Pallesen (avd. Bryne) som bas og «finarkitekt» for den praktiske oppbyggingen av rør konstruksjonene. Magnus Norbø (Rønning), som har satt opp «hjernefunksjonen i anlegget. Tor Egil Sjursen (Teqva Total), som har koordinert og frontet alle de 3 tekniske fagene opp mot krevende prosesser og med en svært kort byggetid.    

En innovativ energisentral for fremtiden

Anlegget består av et fire etasjers bygg med avansert teknologisk infrastruktur. På taket er det installert tre store tørrkjølere som tjener flere funksjoner: de kan brukes til energiopptak, lading av energibrønner, eller til å kvitte seg med varmeoverskudd når behovet oppstår. I tillegg er taket dekket av solcellepaneler som bidrar til energiproduksjon.

Inne i bygget er tekniske etasjer som rommer alt fra ventilasjonssystemer og garderobefasiliteter til ekspansjonskar og vakuumavskillere. De to store varmepumpene med ammoniakk som kjølemedium er en nøkkelkomponent i anleggets grunnlast, mens tre biogassfyrte kjeler og flere elektrokjeler står klare til å dekke topplast. En stor nettstasjon er også integrert i anlegget for å sikre at hele energibehovet til universitetsområdet kan dekkes.

Energiopptak fra grunnen – innovativ bruk av geobrønner

Energien til anlegget hentes fra en omfattende park av energibrønner spredt over campusområdet. Totalt 119  brønner, hver med en dybde på 300 meter, fungerer som et sesongbasert energilager. Om sommeren, når varmebehovet er lavt, lagres overskuddsvarme i brønnene, som om vinteren hentes opp igjen for oppvarming. Dette bidrar ikke bare til en jevn energiflyt, men reduserer også belastningen på høyspentnettet i området. Resultatet er en betydelig energibesparelse på cirka 5.000.000 kWh årlig, og en reduksjon av universitetets behov for kjøpt energi med over 60 %.
I tillegg er det boret 2 stk. brønner helt ned til ca. 650 meter og 4 stk. ekstra brønner a 300 meter, men hvor det er installert 4 forskjellige typer rørkollektorer. Dette inngår i et forskningsprosjekt, som Universitetet selv står for, der målsettingen er å få mer kunnskap om hvordan vi kan utnytte geotermisk fornybar energi på en mest mulig optimal måte. 

I anlegget finnes tekniske løsninger på høyt nivå – to store varmepumper med ammoniakk som kjølemedium, tre biogasskjeler og flere elektrokjeler som backup, sammen med varmevekslere og
et avansert ventilasjonssystem med nødventilasjon for ammoniakk og biogass. Hele bygget, med sine fire etasjer, er skreddersydd for både effektiv energidistribusjon og optimal drift.
Varmepumpene avgir i sum en max. effekt på ca. 3 000 kW i kjøledrift og ca. 2 600 kW i varmedrift. Hver maskin veier nesten 11 tonn.

Oppfølging, drift og kontinuerlig optimalisering

I prøvedriftsperioden på to år vil Sig. Halvorsen og Rønning Elektro, representert ved Kim Rene Lea og Magnus Nordbø, være ansvarlige for drift, vedlikehold og dokumentasjon, i nært samarbeid med Statsbygg. Teamet vil sikre at anlegget fungerer optimalt gjennom alle årstider, og arbeide for å oppfylle Statsbyggs høye krav til energieffektivitet.

Vi er stolte av å være med på dette innovative prosjektet og ser frem til å bidra til en grønnere fremtid og en selvforsynt energiløsning for Universitetet i Stavanger.

Lyst å lese mer om prosjektet?
Se her: (https://byggeprosjekter.bygg.no/2024-rogaland/energisentral-stavanger/2713734)