Hjelpemiddel for det meste

Tekst Sigmund Jensen, Impress | Foto Justyna Stachon, Impress

I Ditt Bate 2-2024 snakket vi med professor Ingelin Testad om Bo trygt hjemme-reformen og myndighetenes ambisjoner om at flere skal bli boende hjemme lenger. Antall eldre går opp, antall yngre går ned, det blir færre som skal ta seg av flere, med mindre ressurser. Hva finnes det av helse- og velferdsteknologi som kan gi en god alderdom i egen bolig?

_{Martha Therese Gjestsen}

«Må ha» og «vil ha»
Men bare så det er sagt: Halvparten av dagens 80-åringer bor alene i egen bolig og klarer seg helt fint. – Vi må skille mellom nødvendig helsehjelp og det som er kjekt å ha, sier Martha Therese Gjestsen.

Hun er postdoktor og forsknings­koordinator ved SESAM – Regionalt kompetansesenter for eldre­medisin og samhandling ved Stavanger uni­versitets­sjukehus. Der forsker de mest på ulike løsninger som men­nesker med ulike typer funksjons­svikt trenger for å kunne bo trygt hjemme. – Vi driver med hjelpeteknologi, ikke innredning av bad, for å si det sånn, forklarer hun.

Sensorstyrt dusjtoalett
En som imidlertid kan mye om inn­redning av bad, er Liv Bjørnsen hos Sig. Halvorsen, distriktets ledende leverandør av VVS-tjenester. – De fleste har vel lyst til å bo hjemme så lenge som mulig. Da er det avgjørende hvor lenge du klarer deg selv på badet, sier hun.

De siste årene har det kommet mange nye produkter som gjør livet lettere for flere, blant annet sensorstyrte vann­kraner, dusjer og toaletter. – Mange av de tidligere institu­sjonelle løsningene finner nå veien inn i privatboligene, forteller Liv Bjørnsen. – Vi ser en klar trend på dette. I et av leilighets­byggene vi innredet, valgte en tredel av kjøperne dusjtoalett.

Dusjtoaletter kommer i ulike varianter og pris­klasser. De mest eksklusive modellene beskrives av noen som å være på spa. Du får dem med varme i setet, sensorstyring og tørkefunksjon, kullfilter som fjerner lukt og nattlys som viser vei i mørket.

Innredningen
Liv Bjørnsen anbefaler svingdører i dusjen der det er plass til det, gjerne med en krakk inni og håndtak å støtte seg til. Til trange rom er leddusj et godt alternativ som utnytter plassen bra. Med tanke på skuffer og skap, dusjoppbevaring og belysning er det mange smarte løsninger som gjør livet enklere for folk flest, ikke bare seniorene. I tillegg til at det skal være praktisk og greit, skal det også være enkelt å gjøre rent. Derfor er det meste vegghengt.
Med tanke på eldre og fallskader er imidlertid ikke store fliser på golvet å anbefale.

Såpevann på store fliser blir alltid glatt, det er mange lårhalser som har røket på det, sier Liv Bjørnsen. Små fliser derimot, for eksempel mosaikk i dusj, kan anbefales, fordi fugene har en stoppfunksjon. Her er det riktignok lite nytt på teknologifronten. – Vi må nok fortsatt ty til ulike typer håndtak og den gode, gamle badematten, smiler hun.

Hva med badekar? Der er det også alt mulig å velge mellom, sier Liv Bjørnsen, som synes folk bør spandere på seg et massasjekar. – Det løser opp i ledd og muskler og gir virkelig velvære. For folk med utfordringer med rygg og nakke er det kjempebra! Men så er det det, at du skal jo komme deg oppi karet, og så skal du komme deg ut av det igjen også. Det er en vurdering som hver enkelt må gjøre.

– Når det gjelder dusjhodet, kommer alt med sparefunksjon i våre dager, så der har du ikke noe valg, smiler Liv Bjørnsen. – Også den populære «rainshower» er sparedusj, men det har ingenting å si for ytelsen. For mange er det rene medisinen å stå under den.

Det går mye i sensorstyring. Du kan få speil med touchscreen, der du enkelt justerer lysstyrken, og du kan få blandebatterier med både kaldt, varmt, sprudlende og kokende vann. Ellers finnes det en rekke sikkerhetsfunksjoner og sensorstyrte sperrer som minimerer lekkasjerisikoen. – Og skulle uhell likevel skje, er det enkelt å få tak i en rørlegger fra Sig. Halvorsen, understreker Liv Bjørnsen.

Hva sier elektrikeren?
Da de to hyggelige herrene Ole Kro og Mads Husveg tar imot oss, skjønner vi nokså fort at det ikke er science fiction de selger til privatkundene hos Rønning Elektro heller.

_{Fra venstre: Ole Kro og Mads Husveg fra Rønning elektro}

– Jeg skulle ønske vi kunne si at nå har vi kommet så langt at det er stemmestyring på alt, sier Ole Kro. – Men der er vi altså ikke. Det er ikke noe simsalabim og vips så er livet mye bedre og tryggere. Vi er fortsatt på å ha komfyrvakt og timer på kaffetrakteren. Til gjengjeld funker det nå veldig bra.

Kollegaen Mads Husveg derimot har en kjempesmart bolig som han omtrent kan føre samtaler med, og med en mengde finesser og fancy teknologi. Men det er liksom ikke det at musikken følger deg fra rom til rom som hjelper deg til å bo hjemme lenger, er de to skjønt enige om. Og der det er mye stæsj er det også mer som kan gå galt. – Som med så mye annet, er det ofte det enkle som fungerer best, sier Mads Husveg.

Menneskelig kontakt
Ole og Mads nevner sensorer tilknyttet belysning inne og ute som praktiske hjelpemidler i den mørke årstiden og når man våkner om natten og må på toalettet. Det er fallforebyggende. Kjekke hjelpemidler som robot­støvsuger og robotklipper kan bidra til å gjøre hverdagen enklere, og det finnes ulike typer brann- og inn­brudd­sikring, alarm- og varslings­systemer som ivaretar trygg­heten. I tillegg til å ha god belysning i samtlige rom.

– Men det tryggeste er å ha noen å prate med. Der kan mobiltelefonen, FaceTime og slike ting være nyttig. Og digitale duppeditter som foto­rammer med lysbildeserier av ens kjære kan være hyggelig selskap i hverdagen.

– Det viktigste vi kan gjøre for de eldre, er å være der for dem og passe på at de har det bra, sier Ole. – Men det viktigste du selv kan gjøre, hvis du ønsker å bo hjemme når du blir gammel, er å holde deg i form og ta vare på deg selv, legger han til.

Trygghetsteknologien
Også Martha Therese Gjestsen hos SESAM trekker fram ensomhet og fysisk form som utfordringer. – Er man i bra fysisk form og har bedre balanse, klare man seg som regel bedre og gjerne lenger hjemme, sier hun. Nå finnes det også mange muligheter til å være aktiv uten å forlate huset.

– Ønsker du å ta en sykkeltur i London eller New York, så kan du gjøre det hjemme i stuen, sier hun. SESAM tester ulike kombinasjoner av videoteknologi og fysisk aktivitet for å redusere ensomhet og styrke den fysiske formen.

Ved siden av den trygghets­teknologien som rørlegger, elektriker og alarm­selskapene tilbyr, finnes også personlig trygghets­teknologi for personer med ulike former for funksjons­nedsettelse, for eksempel trygg­hets­alarm i klokker eller smykker, slik at man raskt kan komme i kontakt med noen og få hjelp dersom uhellet er ute.

Det er også mulig å rigge huset med sensorteknologi, alarmer, varsling og overvåking, digitalisering av nøkler og temperaturregulering, sporingsteknologi, automatiske medisindispensere og så videre, forteller Martha.

Kartlegging
SESAM har også utprøvd såkalte «wearables», som klokker, sko, smykker og annet, for å kartlegge hva folk klarer i hverdagen. Mange kan for eksempel si at de kan sette inn i oppvaskmaskinen og lage mat selv. Så kan det skje små endringer over tid som den enkelte ikke selv registrerer – men det gjør teknologien.

– På den måten kan vi gå inn med hjelp tidligere, sier Martha. – Og kanskje fore­bygge ytter­ligere funksjons­fall, slik at det er mulig å bo lenger hjem­me. Dette er ennå på forsknings­stadiet, men generelt kan god informasjon bidra til at man kan bo hjemme lenger.

En app for alt
Teknologien og hjelpe­midlene blir stadig mer bruker- og miljø­vennlige, til hjelp for oss både praktisk og hygienisk. Et felles­trekk ved de tingene som Liv Bjørnsen, Ole Kro, Mads Husveg og Martha Therese Gjestsen har vist oss, er at det er en app for alt. Akkurat det kan i mange tilfeller utgjøre en barriere for eldre mennesker i dag, som alle er født i en mekanisk og analog tidsalder.

Kommende generasjoner vil neppe ha store vanskelig­heter med å forstå seg på og betjene slike hjelpe­midler. Men i stedet for en app for alt mulig, ønsker Ole Kro og Mads Husveg seg kun én app for alt, altså en form for topp­styring som samler funksjonene på ett sted. De tilhører smart­telefon- og app-genera­sjonen, og vil garantert kunne dra nytte av både trygghets-, mestrings- og velværeteknologi når den tid kommer.

Ingen universaloppskrift
All teknologi må brukes rett og i samforståelse med den som trenger og skal bruke den.

– Teknologi kan heller ikke erstatte mennesker, sier Martha, som understreker at det ikke finnes noen «one size fits all», der for eksempel alle over 60 år eller alle med hjertesvikt bruker de samme hjelpemidlene.

– Det må tilpasses den enkelte. Men det dreier seg uansett om å innrette seg smart med det som passer for deg. Det gir trygghet ikke bare for den enkelte, men også for familie og pårørende.

Bildetekster:

_{Liv Bjørnsen}

Liv Bjørnsen hos Sig. Halvorsen peker ikke på seg selv i speilet. Hun demonstrerer et speil med touch-funksjoner.

Ole Kro og Mads Husveg hos Rønning Elektro sier det nok er en stund til det er stemmestyring på alt i huset.

Martha Therese Gjestsen hos SESAM forsker på ulike typer hjelpe­teknologi, men under­streker at tek­nologi ikke kan erstatte mennesker på alle områder.